Buenos Aires

I dag er det tre uker på dagen siden jeg ankom Buenos Aires, i 40 grader klokka seks på morgenen, hvor jeg i løpet av den første halvtimen ble forsøkt svindlet på både taxitakst og vekslepenger samt frarøvet skinnjakke og iPhone. Etter de første noe deprimerende 30 minuttene har det derimot mildt sagt gått oppover.

Tango i San Telmo

Buenos Aires er en drøm av en by. Litt lavere luftfuktighet, litt færre ukvemsord jeg ikke skjønner hva betyr på gata og kanskje en liten strand, så hadde den vært perfekt. Den er en symbiose av det hektiske og spennende New York har, og det alternative og avslappede som Berlin har. Folk, restauranter og utesteder bor i staselige bygårdsleiligheter Evita verdig, brostensbelagte gater under enorme løvtrær tråkler seg gjennom de ulike bydelene og bærer fram den ene portenoen vakrere enn den andre. Det er det de lokale Buenos Aires-residentene kaller seg. Argentinere generelt er kjent for sin stolthet, som muligens kan oppfattes som arroganse av de svartsjuke, og dette er nok ennå mer sant for portenos (jeg finner ikke den krøllen over n´en på tastaturet). Men jeg ser ingen grunn til å ikke være stolt på grensa til arrogant av denne byen de bor i. Enhver by hvor middagen inntas etter klokka ti, siste cola&fernet konsumeres halv seks, men som allikevel sveiver seg selv i gang til klokka åtte neste morgen har mye å være stolt av. Når dette utføres i wing tips og tangosko, er det bare å ta av seg hatten.

Jeg bodde en uke på hostell før jeg fant et rom i en leilighet på internett som jeg sporenstreks flytta inn i. Leiligheta ligger i bydelen Palermo, og har persiennetak, takterrasse og en utmerket samboer ved navn Sophie, samt Alicia, en særs aggressiv katt som ikke liker meg. Her har jeg nå bodd i to uker, og blir behørlig introdusert til argentisk hverdagsliv av Sophie. Her drikkes det mate hver dag, som er en slags grønn te som drikkes av en kopp med sugerør som sendes rundt. Til nå har hun tatt meg med på camping i Tigre, en slags campingens Venezia bestående av masse kanalgjennomsyrede øyer med hytter på, til hennes mors bursdag hvor jeg prøvde å henge med så godt jeg kunne da de begynte å diskutere argentinsk politikk på spansk, og vist meg hva Palermo har å by på. Til tross for den onde ninjakatta har jeg altså hatt veldig flaks med min nye bopel.

Mate

Mate

Palermo er en gjennomgentrifisert bydel på samme måte som Grünerløkka (det ER den mest nærliggende sammenlikninga), og har blitt tilholdsstedet for middelklassens ungdommer og med det en stor andel av cafeene, restaurantene, butikkene og barene i BsAs. Det er en livlig, trygg og vakker bydel, og de aller fleste jeg har blitt kjent med bor her. BsAS har mange og svært ulike bydeler, og jeg driver og jobber meg gjennom dem. Forrige helg feiret vi for eksempel kinesisk nyttår i Chinatown.

Jeg har også gått to uker på spanskkurs her, med fire intensive timer om dagen. Jeg må si at det er en svært oppløftende prosess å lære spansk etter å ha kjempet med kinesisk i så mange år; halvparten av tida gjetter jeg bare på ordene og putter på en tullespansk endelse, også funker det. Den arentiske spansken er veldig tydelig, om enn med noen uddu freselyder, og sånn sett takknemlig å lære. Lærerinna er egentlig en professor i journalistikk som underviser på universitetet, men nå er det sommerferie og hun gjør språkkurs for moro, så det passer jo veldig bra. I den bittelille klassen som endrer seg fra uke til uke finnes det mange unike skjebner; blant annet Ashley, som jobber som IT-tekniker på verdens største luksusyatch, hovedsakelig i karibien, eller en 20-årig nederlandsk potetfarm- odelsgutt som knapt har vært i Amsterdam, men er her for å lære om potetdyrking. Det er mye man kan gjøre med livet sitt.

Til min store glede viser det seg også at Buenos Aires har skummet kremen av norske kvinner, og tiltrukket seg et meget bra lite knippe. Eugenia og Ida som jobber på den norske ambassaden, Mette som er skrivende kontor og klima-flyktning, og Mari som er på feltarbeid. Med slike BsAs-erfarne individer i ryggen har jeg fått en så kompetent innføring i byen som jeg kunne håpet på. Og det er så mye å ta av, så mye utover biff og tango, at det nesten er vanskelig å holde seg i ro. Det går imidlertid helt fint å holde seg i ro på disse bokhandel-café-hybridene, med sjakkrutete gulv, seks meter høye dører og utømmelige kaffekopper, selv om utsiden byr på behagelige 26 grader og klar himmel. Tango er også fryktelig stas, og med en tangotime innabords tok jeg mot til meg og kjøpte et par tangosko. Tangosko kan ikke overvurderes.

Ninjakatta ville slåss om skoene

Ninjakatta ville slåss om skoene

Nå romantiserer jeg veldig, det innser jeg, men det er virkelig en by som innbyr til det. Og akkurat nå så er det sant. Biffen er så mør, gatene er så vakre og tangoen er så sensuell. Best å bestille billetter vekk herfra umiddelbart, før jeg kaster alt på båten og blir her.

Den foreløpige planen er at jeg skal bli her i Argentina fram til midten av mars. Jeg er her i BsAs i to uker til med språkkurs, deretter skal jeg reise rundt i landet; til vindistriktet, pampasene, pingvinene, Patagonia og Andesfjellene, og skrive alt jeg makter.

Det er et veldig spennende øyeblikk å være her på grunn av konflikten mellom Argentina og Storbritannia om Las Islas Malvinas/Falklandsøyene, som begge land legger hevd på. Toppen av kransekaka kom i forrige uke da David Cameron anklaget Argentina for kolonialisme ovenfor øyene.

I år er det også 30 år siden falklandskrigen, verdens mest unyttige og ubrukelige krig som tok livet av rundt 900, og selv om Argentina tapte da, så har de aldri gitt opp kravet på Falklandsøyene. For tre år siden fant en amerikaner et svært oljereservoar der, og dermed ble det også mer enn nasjonal stolthet som stod på spill.

Dette skal jeg skrive mer om, men det er et svært sensitivt tema for mange, og spansklæreren min begynte umiddelbart å gråte da vi stilte spørsmål om situasjonen.

Det andre som gjør det spennende er at det akkurat har vært valg, der Christina Kirchner fra Peronistpartiet vant sin andre periode. Hun er meget omstridt, og et yndet diskusjonstema i alle leire. For eksempel så mener de på høyresiden sier hun gjør feil ved å gi penger til de fattige fordi de aldri vil lære seg å jobbe, de på venstresiden mener hun gjør det for å kjøpe stemmene, og ikke fordi hun har noen tro på et ordentlig velferdssystem. Argentisk økonomi er heller ikke helt på stell; prisene øker merkbart fra måned til måned, og siden det økonomiske krasjet i 2001 er mye ennå på halv tolv. Også noe som diskuteres over et glass malbec på de tett befolkede restaurantene rundt midnatt. Ingenting er bedre motivasjon for å lære spansk enn ønsket om å kunne henge med på disse diskusjonene.

Bildebevis kommer i umiddelbar framtid,

Hasta luego

Kari

Dette innlegget ble publisert i Reisebrev. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s