Å sveive i gang et liv

Og før jeg visste ordet av det var jeg tilbake i Buenos Aires og det var åtte måneder siden sist jeg postet noe betydelig. Det er ikke nødvendigvis et symptom på at jeg har hatt bedre ting å gjøre, men la oss allikevel skrive det ned til en hektisk sommer, en død harddisk og vegring for å gå tilbake I stoff fra i vår og faktisk prosessere hva jeg har gjort og hvor jeg har vært i år.

Sagaen om min døde mac ble vidt kringkastet på facebook, men kortversjonen er altså at maskina gikk ned i knestående og kollapset til slutt helt i løpet av to ulike opphold i henholdsvis den argentinske og peruvianske fjellheimen. Dette er en viktig detalj, fordi da jeg med skjelvende hender og bedende blikk leverte maskina inn for fiksing i Lima i Peru, var det første spørsmålet jeg ble stilt følgende:

-Hvor høyt har du brukt maskina?

– Eh, unnskyld?

– Har du vært I fjellet?

– Ja… på hva da, 4200 meter, tror jeg.

– Var det da den sluttet å funke?

– Ja. (Oh noes)

Man skal altså ikke bruke en mac over 3000 meter. Eller, som det viser seg, ingensomhelst maskin uten SSD-harddisk skal brukes over 3000 meter. Da vil visstnok, på grunn av høydeeffekten det lille leserhodet som ligger noen mikromilimeter over plata presses ned og skrape den opp, som en spiker på en LP-plate. Til slutt blir skaden så stor at det ikke er så mye annet å gjøre enn å levere den fra seg til en kyndig harddiskdetektiv og håpe på det beste.

Lang historie kort: Ny maskin ble kjøpt for å kunne fortsette å jobbe, men alt i harddisken ligger der ennå, inkludert noen bilder jeg så gjerne vil ha. Dette satte dødsstøtet for videre oppdateringer i forrige runde. Det skal gjøres godt igjen.

Nå har jeg vært tilbake i Buenos Aires i to måneder, og tiden løper avgårde som en hodeløs høne. Den første måneden fikk jeg bo i den utrolige leiligheta til venninne Eugenia, som ligger i 12. etasje med panorama over hele byen. Denne siste måneden har jeg imidlertid flytta inn i et hus med to andre jenter, Mette og Anja, som skal være her fram til jul, slik som meg. Vi leier av en argentinsk jente som har to bulldoger, eller snøftende seler med bein, som Mette kaller dem. I tillegg til fettklumpene har huset tre etasjer, takterrasse, pianostue og eføyomslynget patio. Er det et I-landsproblem at takterrassen i november er for varm allerede klokka elleve, når vi strengt tatt befinner oss i et U-land?

Uansett, spansken kommer seg etter språktimer og tvungne konversasjonslunsjer, og en hverdag begynner å utkrystallisere seg. Den er slettes ikke verst. Den innebærer også fortsatt ivrig arbeide for å overleve som frilansjournalist, et stadig mer interessant prosjekt. Argentina er økonomisk i fritt fall, og med det følger endel, skal vi si uventede, politiske vendinger, som det er evig fascinerende å følge med på. Mer interessante og innsiktsfulle oppdateringer om dette følger forhåpentligvis.

Buenos Aires er bokstavelig talt i full blomst, parallellt med at førjulstida tvinger seg på, og jeg må si at dette med førjulstid på den sørlige halvkule er et ganske halvhjertet prosjekt. Vi later som om jula ikke eksisterer. Venninne Mika kommer imidlertid på besøk om tre små dager, medbringende gløgg og pepperkaker, og det ryktes at mamma har sendt julekalender i posten, så det ordner seg vel. 17 desember går turen hjem igjen, til jul hjemme i arktis, med forholdsvis ny niese og familiær kjærleik (Det jeg sa om at jeg later som om det ikke er jul betyr ikke at jeg ikke tar med gaver hjem, ro dere ned).

Det var altså grov oppdatering så langt, utvilsomt et antiklimaks, men så er det nå engang slik det ble, mer saftige detaljer og underholdende anekdoter følger.

For å dempe skuffelsen legger jeg ved et knapt utvalg oppsummerende bilder, jeg vet dere liker bilder. Jeg skal gjenopplive flickrkontoen også, jeg lover. Stikkord her: Biff, Argentina, Mette på valgnatt, Iguazu og Buenos Aires skyline.

ImageImageImage

ImageImage

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Å sveive i gang et liv

  1. Willy sier:

    Gudd, å misunnelig. Skal du innom Oslo før du krysser polarsirkelen? Jeg er meget nysgjerrig på BA..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s